Sepsis, også kalt blodforgiftning, er en alvorlig infeksjon som kan forårsake organsvikt. Dersom den ikke identifiseres og behandles raskt, kan tilstanden være dødelig.

En vanlig tilstand i akuttmedisin

Sepsis er en hyppig problemstilling innen akuttmedisin, enten du jobber utenfor eller i sykehus. Sepsisrelaterte årsaker utgjør ca. 1 % av alle sykehusinnleggelser og følgelig en betydelig andel av liggedøgn på sykehus (1). Det er også en hyppig årsak til intensivopphold da sepsis ofte medfører multiorgansvikt.

Høy dødelighet ved sepsis

Sepsis er en dødelig tilstand med en intrahospital mortalitet på over 10%. Dødeligheten stiger til over 40% om pasienten utvikler septisk sjokk (2).

Forekomsten er økende

Antall pasienter med sepsis ser også ut til å øke, noe som kan være tilknyttet faktorer som økende antall eldre og multisyke, mer immunmodulerende behandling samt økende antibiotikaresistens (2).

Tidlig behandling redder liv

Sepsis er med andre ord en svært alvorlig tilstand med høyere dødelighet enn for eksempel alvorlig hjerteinfarkt (3–8). Forskning viser at tidlig identifisering av sepsis og iverksettelse av riktig behandling bedrer prognosen og overlevelsen til pasienten (9,10).

Hva er sepsis?

Så, hva er sepsis? Sepsis er definert som en livstruende organdysfunksjon forårsaket av en dysregulert vertsrespons mot infeksjon (2). Utgangspunktet for sepsis er med andre ord en infeksjon som ledsages av en stor og uhensiktsmessig inflammatorisk respons. I stedet for at kroppens forsvarsmekanismer bekjemper infeksjonen lokalt der den er, blir immunresponsen systemisk og sprer seg til hele kroppen. Reguleringsmekanismene som skulle ha stoppet denne uhensiktsmessige immunresponsen svikter, og det oppstår en selvopprettholdende, ukontrollerbar og livstruende organsvikt.

Denne organsvikten defineres i sepsisdefinisjonen som en akutt økning ≥ 2 poeng i et skåringsverktøy kalt SOFA (2). SOFA-skår brukes hovedsakelig på intensivenheter og graderer organdysfunksjon fra 1 til 4 (se tabell).

SIRS-kriteriene

For å hjelpe helsepersonell utenfor intensivenheter med å definere, og ikke minst gjenkjenne, sepsis, har man tatt i bruk enklere verktøy som for eksempel qSOFA, SIRS og NEWS.

SIRS-kriteriene var tidligere en del av både definisjonen og diagnostikken av sepsis. Dog fanget SIRS-kriteriene ofte opp andre betennelsestilstander. De ble sett på som for sensitive og for lite spesifikke og man gikk bort fra dem (2).

Selv om SIRS-kriteriene ikke lenger inngår i definisjonen av sepsis, er de fremdeles nyttige i vurdering av betennelsestilstander hos pasienter.

qSOFA

Etter den nye definisjonen av sepsis i 2016 ble det satt ekstra søkelys på SOFA-skår som definisjonen på organdysfunksjon. Den defineres av en akutt økning i SOFA- skår ≥ 2 poeng.34 Da SOFA-kriteriene er tungvinte å bruke i prehospitale og akutte settinger ble det anbefalt bruk av quickSOFA (qSOFA) (2).

qSOFA-skår er lette å ta i bruk og krever kun klinisk undersøkelse, hvilket gjør dem nyttige prehospitalt og i akutte settinger. Riktignok har studier vist blandede resultater på qSOFAs evne til å predikere mortalitet, og i siste versjon av de internasjonale retningslinjene Surviving
Sepsis Campaign har man anbefalt at man ikke bruker qSOFA alene (9).

Kilder:

1. Knoop ST, Skrede S, Langeland N, Flaatten HK. Epidemiology and impact on all-cause mortality of sepsis in Norwegian hospitals: A national retrospective study. Brakenridge S, ed. PLOS ONE. 2017;12(11):e0187990. doi:10.1371/journal.pone.0187990

2. Singer M, Deutschman CS, Seymour CW, et al. The Third International Consensus Definitions for Sepsis and Septic Shock (Sepsis-3). JAMA. 2016;315(8):801. doi:10.1001/jama.2016.0287

3. Tobbia P, Brodie BR, Witzenbichler B, et al. Adverse event rates following primary PCI for STEMI at US and non-US hospitals: three-year analysis from the HORIZONS-AMI trial. EuroIntervention JEur Collab Work Group Interv Cardiol Eur Soc Cardiol. 2013;8(10):1134-1142. doi:10.4244/EIJV8I10A176

4. Jernberg T, Johanson P, Held C, et al. Association between adoption of evidence-based treatment and survival for patients with
ST-elevation myocardial infarction. JAMA. 2011;305(16):1677-1684. doi:10.1001/jama.2011.522

5. McManus DD, Gore J, Yarzebski J, Spencer F, Lessard D, Goldberg RJ. Recent trends in the incidence, treatment, and outcomes of patients with STEMI and NSTEMI. Am J Med.2011;124(1):40-47. doi:10.1016/j.amjmed.2010.07.023

6. Bagai A, Lu D, Lucas J, et al. Temporal Trends in Utilization of Cardiac Therapies and Outcomes for Myocardial Infarction by Degree of Chronic Kidney Disease: A Report From the NCDR Chest Pain-MI Registry. J Am Heart Assoc. 2018;7(24):e010394. doi:10.1161/
JAHA.118.010394

7. Roe MT, Messenger JC, Weintraub WS, et al. Treatments,Trends, and Outcomes of Acute Myocardial Infarction and Percutaneous Coronary Intervention. J Am Coll Cardiol. 2010;56(4):254-263. doi:10.1016/j.jacc.2010.05.008

8. Rosamond WD, Chambless LE, Heiss G, et al. Twenty-two-year trends in incidence of myocardial infarction, coronary heart disease mortality, and case fatality in 4 US communities, 1987-2008. Circulation. 2012;125(15):1848-1857. doi:10.1161/
CIRCULATIONAHA.111.047480

9. Evans L, Rhodes A, Alhazzani W, et al. Surviving Sepsis Campaign: International Guidelines for Management of Sepsis and Septic Shock 2021. Crit Care Med. 2021;49(11):e1063-e1143. doi:10.1097/CCM.0000000000005337

10. Weiss SL, Peters MJ, Alhazzani W, et al. Surviving SepsisnCampaign International Guidelines for the Management of Septic Shock and Sepsis-Associated Organ Dysfunction in Children. PediatrCrit Care Med. 2020;21(2):e52-e106. doi:10.1097/PCC.0000000000002198