GCS er spesielt brukt i vurdering av hodeskader, men brukes også ved for eksempel intox, sepsis, hypoksi, hjerneslag, kramper og metabolsk sykdom som hypoglykemi, ketoacidose, elektrolyttforstyrrelser etc.
GCS tar for seg tre hovedpunkter: Vurdering av øyeåpning, verbal respons og motorisk respons. Poengene summeres til en totalscore mellom 3 og 15. Det er viktig å være klar over at totalsummen alene ikke gir et presist bilde av pasientens nevrologiske status. En pasient med GCS 8 kan for eksempel ha ulike kombinasjoner av øye-, verbal- og motorisk respons. Det kliniske bildet kan med andre ord være svært forskjellig, selv om totalscoren er den samme.
GCS måler tre responser:
Øyeåpning:
4: Spontan øyeåpning
3: Åpner øynene på tiltale/lyd
2: Åpner øynene ved smertestimulering/trykk
1: Ingen øyeåpning
Verbal respons:
5: Orientert
4: Forvirret, men kan snakke
3: Usammenhengende ord
2: Uforståelige lyder
1: Ingen verbal respons
Motorisk respons:
6: Følger kommando
5: Lokaliserer smerte
4: Trekker seg bort fra smerte
3: Abnormal fleksjon
2: Ekstensjon
1: Ingen motorisk respons
GCS skal beskrive pasientens beste respons
Når du vurderer GCS, skal du registrere pasientens beste respons innen hver kategori. Det betyr at du ikke nødvendigvis skal score den svakeste siden hos en pasient med halvsidig lammelse, men den beste responsen du faktisk får frem. Men du bør dokumentere asymmetri. En pasient som har god motorisk respons på en side, men samtidig har en nyoppstått hemiparese holder det ikke å skrive “GCS 15”. Du må også beskrive det fokalnevrologiske funnet.
Husk at GCS er et øyeblikksbilde
En enkeltmåling sier noe om pasienten der og da, mens gjentatte målinger sier noe om utviklingen.
En fallende GCS er et alvorlig faresignal. Det kan skyldes intrakraniell blødning, økende trykk i hjernen, hypoksi, hyperkapni, hypotensjon, hypoglykemi, intox, sepsis, krampeaktivitet osv. Poenget er ikke bare å registrere at GCS faller, men å reagere klinisk på det.
Ved forverring bør man raskt tenke ABCDE:
- Er luftveiene truet?
- Er oksygenering og ventilasjon tilfredsstillende?
- Er sirkulasjonen adekvat?
- Er blodsukker målt?
- Er det tegn til kramper, intox, infeksjon, fokalnevrologi?
- Trenger pasienten rask CT, anestesibistand eller høyere behandlingsnivå?
Vanlige fallgruver
En av de vanligste feilene er å skrive bare “GCS 14” uten å beskrive hvorfor pasienten mister ett poeng. Er pasienten forvirret? Åpner pasienten ikke øynene spontant? Er det redusert motorisk respons?
En annen fallgruve er å bruke GCS ukritisk hos pasienter som er intubert, sedert, afatiske, det foreligger en språkelig barriere, er sterkt ruspåvirket eller har skade i ansikt/øyne.
Legg igjen en kommentar