Anafylaksi er en alvorlig og potensielt livstruende allergisk reaksjon som krever umiddelbar behandling. Tilstanden rammer flere organsystemer samtidig og kan utvikle seg raskt. I denne artikkelen forklarer vi hva anafylaksi er, hvordan det skiller seg fra vanlig allergi, og hvordan anafylaksi behandles.

Fra allergi til anafylaksi

Allergi er en type hyperreaktiv immunrespons der kroppen reagerer unormalt kraftig på et stoff som vanligvis er ufarlig. Et slikt stoff kalles et allergen. Allergener er som regel proteiner, og kan for eksempel komme fra husdyr, nøtter, skalldyr, legemidler, insektgift eller pollen.

Når immunforsvaret til en allergiker kommer i kontakt med et allergen det tidligere har vært eksponert for, kan det utløse en allergisk reaksjon. Dette kan blant annet føre til at glatt muskulatur i luftveiene trekker seg sammen, blodårene utvider seg, og slimhinnene blir irriterte og hovne. Dette er symptomer mange kjenner igjen fra vanlig pollenallergi.

Symptomene skyldes at allergenet binder seg til E-type-immunglobuliner (IgE) på overflaten av basofile granulocytter og mastceller, som igjen stimulerer til utslipp av stoffer som histamin, leukotriener og prostaglandiner. Disse stoffene bidrar til betennelse lokalt i vevet, og kan ved alvorlige reaksjoner også gi systemiske symptomer.

Vi har utviklet et praktisk huskekort om anafylaksi med informasjon om hvordan du gjenkjenner tilstanden, hvilke tiltak du skal gjøre og hvordan den behandles hos voksne og barn, inkludert medikamentdosering.

Hva er anafylaksi?

Anafylaksi er en alvorlig og dysregulert allergisk reaksjon som påvirker flere organsystemer. Pasienter som opplever en anafylaktisk reaksjon kan blant annet få alvorlig pustebesvær, lavt blodtrykk, oppkast og magesmerter. Ubehandlet kan anafylaksi ha dødelig utfall.

For å definere anafylaksi sier vi at pasienten skal ha en alvorlig allergisk reaksjon med symptomer fra minst to av følgende organsystemer:

• Hud og slimhinner
• Lunge og luftveier
• Sirkulasjonssystemet
• Mage- og tarmsystemet

Behandling av anafylaksi

Pasienter med anafylaksi håndteres etter vanlige ABCDE-prinsipper. Pasienter med pustevansker får det ofte bedre av å sitte oppreist, mens pasienter med sirkulasjonssvikt ofte har det best liggende.

Det viktigste farmakologiske tiltaket ved anafylaksi er adrenalin gitt intramuskulært. Dette er livreddende og tidskritisk behandling. Adrenalin motvirker mange av de alvorlige symptomene ved anafylaksi, blant annet ved å utvide bronkier, trekke sammen blodårer og stanse frigjøringen av histamin.

Pasienter som er særlig utsatte for anafylaktiske reaksjoner har ofte autoinjektorer med adrenalin tilgjengelig, for eksempel EpiPen. Slike autoinjektorer er også hensiktsmessige for helsepersonell som ikke jobber med akuttmedisin til daglig. Adrenalin er et kraftig legemiddel som må doseres korrekt for å unngå alvorlige bivirkninger. Det har kort halveringstid på ca. 2 minutter, og gjentatt dosering kan være nødvendig. En ny dose anbefales dersom symptomene kommer tilbake i løpet av 5–10 minutter.

Bruk av EpiPen

• Hold en knyttet neve rundt pennen – unngå å holde over noen av endene.
• Fjern den blå sikkerhetshetten.
• Dytt pennen bestemt med den oransje enden mot utsiden midt på pasientens lår. Du kan stikke gjennom en vanlig bukse.
• Press bestemt til du hører et klikk. Hold pennen i låret i 10 sekunder før du fjerner den.

AVOKADO – huskeregel for behandling av anafylaksi

Huskeregelen AVOKADO hjelper deg å huske de viktigste medisinske tiltakene ved anafylaksi. Adrenalin er det viktigste og prioriteres alltid først.

A- Adrenalin: 0,3-0,5 mg i.m. EpiPen® inneholder 0,3 mg.
V- Volum: 500-1000 ml Ringer-Acetat som støtdose i.v.
O- Oksygen: 10-15 L på maske med reservoar.
K- Kortikosteroider: Solu-Cortef 100-250 mg i.v.
A- Antihistamin: Deksklorfeniramin 10 mg i.m./5-10 mg i.v.
D- Diagnose: Hva var utløsende årsak?
O- Observasjon: Pasienter med alvorlig anafylaksi kan få nye symptomer etter behandling og bør observeres minst 24 timer på sykehus pga. fare for tilbakefall.