Kraniet er en stiv struktur. Det betyr at når volumet inne i kraniet øker, enten på grunn av blødning, ødem eller blokkert drenasje av cerebrospinalvæske (CSF), vil trykket inni kraniet (intrakranielt trykk, ICP) også øke. Dette er en sentral mekanisme ved hodeskader.

Ved akutte skader snakker vi ofte om blødninger som årsak til trykkstigning, men også hjerneødem og nedsatt CSF-drenasje (f.eks. hydrocephalus) spiller en viktig rolle, spesielt i dagene og ukene etter alvorlig skade. Hjernen har noen kompenserende mekanismer som forsøker å motvirke trykkstigning. En viktig strategi er å redusere volumet av cerebrospinalvæske, slik at det skapes mer plass til å håndtere blødning eller ødem uten at trykket stiger for raskt. Også veneblodvolumet kan i noen grad reduseres.

Hva er cerebralt perfusjonstrykk (CPP)?

For at hjernen skal få nok oksygen og næring, må blodet klare å trenge inn i hjernevevet. Dette avhenger ikke bare av blodtrykket, men også av mottrykket fra innsiden av kraniet,
altså det intrakranielle trykket (ICP). Forholdet mellom disse trykkene uttrykkes gjennom begrepet cerebralt perfusjonstrykk (CPP).

CPP=MAP–ICP

MAP (Mean Arterial Pressure, middelarterietrykk) er det gjennomsnittlige arterielle blodtrykket gjennom hjertesyklusen.
ICP (Intracranial Pressure, intrakranielt trykk) er trykket inne i kraniehulen.

CPP er dermed «fremdriftstrykket» som driver blodstrømmen inn i hjernen. Et lavt CPP kan føre til cerebral iskemi, mens et høyt ICP kan blokkere blodstrømmen selv når blodtrykket (MAP) virker tilstrekkelig.

Obs: Det er MAP, og  ikke det systoliske blodtrykket, som er viktig i denne sammenhengen, siden MAP representerer gjennomsnittsblodtrykket.

Tilleggsinformasjon:

Dersom ICP er lavt (normalt), vil det sentrale venetrykket (CVP) utgjøre det reelle mottrykket mot blodstrømmen. Formelen blir da: CPP=MAP–CVP. Ved patologiske
tilstander som hjerneblødning, hvor ICP er betydelig forhøyet og langt høyere enn CVP, brukes likevel den opprinnelige formelen (CPP = MAP – ICP).