Merk: Vi har for tiden en teknisk feil som gjør at enkelte tekster på produktsider og knapper vises feil. Dette er kun visuelt og påvirker ikke priser eller muligheten til å handle trygt hos oss. Vi jobber med å rette dette så raskt som mulig.




Translation missing: nb.layout.footer.language

Handlevogn 0

Translation missing: nb.cart.general.qualified_shipping_message Du er 600 kr unna gratis frakt.
Translation missing: nb.cart.general.limit_message

Medlemsnummer
Translation missing: nb.cart.general.subtotal Translation missing: nb.general.money.free
Translation missing: nb.cart.general.view_cart
Translation missing: nb.cart.general.subtotal_note

Translation missing: nb.cart.general.empty

Å møte pasienter med gjentatte suicidforsøk – uten stigma

Å møte pasienter med gjentatte suicidforsøk – uten stigma

Bak lukkede dører på et pauserom snakkes det. Det snakkes om pasienten som nylig var innlagt. «Synd det ikke gikk denne gangen», fleipes det med. Pasienten som omtales har schizoaffektiv lidelse og gjentatte suicidforsøk bak seg. Samarbeid med helsetjenestens ulike etater har vært utfordrende, og pasienten har tidligere vært utagerende mot helsepersonell.

Psykisk helse og psykiske lidelser

Psykisk helse er et sammensatt begrep som kan endre seg i takt med ulike livssituasjoner mennesket står overfor. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan begrepet psykisk helse forstås som en tilstand av opplevd velvære, hvorav individet er i stand til å realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og bidra overfor andre og i samfunnet (WHO, 2022a). Dette er en redegjørelse som imidlertid innebærer god psykisk helse.
Psykiske lidelser kan ikke defineres entydig, ettersom det ikke finnes en samlet enighet om hva som kan forstås med slike lidelser (Dahl, 2025). I henhold til WHO (2022b) sin definisjon av psykiske lidelser innebærer dette at det foreligger en signifikant forstyrrelse i individets kognisjon, atferd eller følelsesregulering. Videre er psykiske lidelser ledsaget av et subjektivt ubehag eller svikt i viktige funksjoner (American Psychiatric Association (APA), 2022).

Schizoaffektiv lidelse

Schizoaffektiv lidelse er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes av en kombinasjon av symptomer på schizofreni, som hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser samt symptomer på stemningslidelser, som depresjon eller mani (APA, 2022). Det må altså være forekomst av både schizofrene og affektive symptomer samtidig eller at symptomene inntreffer få dager etter hverandre (ICD-10, 1999). Prevalensen er relativt lav, anslått til mellom 0,3–0,8 % av verdensbefolkningen, og lidelsen kan innebære betydelige utfordringer knyttet til funksjonsnivå, livskvalitet og behov for langvarig behandling og oppfølging (Malaspina et al., 2013).
Ifølge en systematisk oversikt og metaanalyse forventes schizoaffektiv lidelse å være assosiert med selvmordsrater der om lag 44% planlegger og har idéer om suicidforsøk, og om lag 9,4% av pasientgruppen forsøker å ta sitt eget liv (Álvarez et al., 2022).

Helsepersonells holdninger

Helsepersonells holdninger har en avgjørende betydning for kvaliteten på behandlingen av pasienter med psykiske lidelser, slik som schizoaffektiv lidelse. Positive holdninger, preget av empati, åpenhet og respekt, kan bidra til å styrke pasientens mestringsevne, redusere stigma og fremme et tillitsfullt behandlingsforhold. Et støttende og ikke-dømmende miljø kan bidra til bedre behandlingsvilkår, som igjen kan øke sannsynligheten for at pasienten vil gjennomføre, følge opp behandling og oppleve større grad av håp og livskvalitet (Corrigan et al., 2014).
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser, slik som schizoaffektiv lidelse, kan være særlig sårbare for stigma og diskriminering. Dersom helsepersonell møter pasientgruppen med skepsis, avstand eller forutinntatte antakelser, kan det forsterke pasientens følelse av skam, mistillit og sosial isolasjon (Corrigan et al., 2014). Dette kan svekke relasjonen og redusere behandlingsutfall, blant annet ved at pasienten trekker seg unna, unngår å søke hjelp, eller i verste fall blir utagerende eller truende.
Helsepersonell har derfor en sentral rolle i å utfordre egne fordommer og bevisstgjøre hvordan personlige holdninger kan påvirke klinisk praksis. Refleksjon over egne perspektiver på psykisk helse og å møte pasientene med likeverd, kan bidra til helhetlig behandling og bedre samhandling både med pasient, pårørende og tverrfaglige samarbeidspartnere.

Å møte pasienter med gjentatte suicidforsøk

Egne holdninger kan bli satt på prøve i møte med pasienter som har gjentakende suicidforsøk bak seg. Slike pasientmøter kan vekke sterke følelser hos helsepersonell – alt fra frustrasjon til håpløshet. Dersom disse emosjonene får styre samhandlingen, kan det risikere å skape avstand til pasienten eller en opplevelse av at forsøkene oppfattes som belastende, snarere enn uttrykk for alvorlig lidelse og smerte. Det kan være krevende å gi livreddende behandling til pasienter som har forsøkt å ta sitt eget liv. Gjentatte suicidforsøk kan være pasientens måte å uttrykke lidelse på, og helsepersonells rolle er å møte denne smerten uten å dømme, og forstå handlingen som en del av et helhetlig symptomtrykk. Dette kan bidra til å minske eventuell selvbebreidelse hos pasienten (Hovland, 2025).

Validering

I akuttfasen etter et suicidforsøk, kan pasienten være preget av sterke psykotiske symptomer, mani eller dyp depresjon (APA, 2022). Helsepersonells tilstedeværelse kan være avgjørende for å skape ro. Kroppsspråk, stemmeleie og evnen til å være tydelig, men samtidig vennlig og ikke-truende, kan bidra til å dempe angst og uro. Det å stå stødig i seg selv, beholde roen og utstråle trygghet kan være viktige verktøy i akuttfasen. Det er også sentralt å være bevisst på ikke å gå i kamp med pasientens opplevelser, men heller anerkjenne følelsene bak – for eksempel ved å validere at opplevelsene kjennes virkelig for pasienten, selv om man ikke deler den samme virkelighetsoppfatningen.
Å bruke aktiv lytting, empati og nysgjerrighet kan bidra til å bygge en bærekraftig relasjon. Emosjonell tilgjengelighet og profesjonell nærhet anses som viktige faktorer i de ulike fasene i pasientforløpet. Evnen til å møte pasienten som individ, innebærer også å møte den enkelte med sensitivitet, trygghet og respekt, som igjen kan påvirke pasientens opplevelse av validering.

Kollegastøtte

Å reflektere over egen samhandling og egne reaksjoner gjennom kollegastøtte kan være viktig for å bearbeide emosjoner som kan oppstå i interaksjon med psykisk syke pasienter med multiple suicidforsøk og svingende sykdomsforløp. Det er essensielt å skape en åpen og ivaretakende arbeidskultur hvor dialog og forståelse mellom helsepersonell gir rom for feilbarhet og vekt på læring. Dette vil også kunne føre til endringsarbeid som kan bidra til reduksjon av stigma og bedre håndtering av komplekse pasientgrupper med høyt symptomtrykk fra sine diagnoser og gjentagende mønster av suicidforsøk.

 
REFERANSER
Álvarez, A., Guàrdia, A, González-Rodríguez, A., Betrui, M., Palao, D., Monreal, J-A., Soria, V. & Labad, J. (2022). A systematic review and meta-analysis of suicidality in psychotic disorders: Stratified analyses by psychotic subtypes, clinical setting and geographical region.

American Psychiatric Association. (2022). Diagnostic and statistical manual of mental
disorders (5th ed., text rev.; DSM-5-TR). American Psychiatric Publishing.

Corrigan, P. W., Druss, B. G., & Perlick, D. A. (2014). The impact of mental illness stigma on seeking and participating in mental health care. Psychological Science in the Public Interest, 15(2), 37–70.


Dahl, A-A. (2025). Hva er psykiske lidelser? I M-T. Gonzalez (Red). Psykiske lidelser –
faglig forståelse og terapeutisk tilnærming. 4. utg. (s. 8-13).

Hovland, I. S. (2025). Metodebok, Oslo Universitetssykehus: Suicidalitet, selvmordsforsøk og selvskading

ICD-10 psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser – kliniske beskrivelser og diagnostiske
retningslinjer. (1999).

Malaspina, D., Owen, M. J., Heckers, S., Tandon, R., Bustillo, J., Schultz, S., Barch, D. M., Gaebel, W., Gur, R. E., Malhotra, A. K., Owen, F., Schultz, S., & Carpenter, W. (2013). Schizoaffective disorder in the DSM-5. Schizophrenia Research, 150(1), 21–25.

WHO. (2022a). Mental health.
https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/mental-health-strengthening-our-response

WHO. (2022b). Mental disorders.
https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/mental-disorders

Skrevet av Julianne Kvernstuen

Translation missing: nb.blogs.comments.title

Translation missing: nb.blogs.comments.moderated