Medikamentregning krever kunnskap, presisjon og nøyaktighet. Det er viktig med god tallforståelse samt grunnleggende ferdigheter i matematikk for å sikre at pasienter får tilført rett ordinert dose (1). Sviktende tallforståelse og regnefeil kan få store konsekvenser for pasientene. Mellom år 2020 og 2024 ble det rapportert inn 243 alvorlige hendelser knyttet til legemiddelhåndtering (2). Hendelsene gjelder feil i dosering, at det er utdelt feil legemiddel og manglende oppfølging av legemiddelbehandling. Av 243 rapporterte hendelser hadde 37 prosent (89 pasienter) fatale konsekvenser og 28 prosent (69 pasienter) i alvorlige skader (2).

Strykprosent og feil i utregning av dose

I 2018 ble det rapportert strykprosent blant universiteter og høgskoler fra 8,8% til 61% på medikamentregningseksamen på sykepleierstudiene (3). De vanligste medikamentregningsfeilene innebærer som regel at det er regnet ut og administrert feil dose medikament til pasientene (4). Smertestillende slik som morfin, er et av medikamentene det er rapportert at det er gitt ti ganger for høy dose av som følge av at et komma eller en null ble satt feil (4). Andre medikamenter det er rapportert flere utregningsfeil med er insulin, parenteral ernæring, oksykodon og digoksin (4).

Flest feil ved intravenøs administrering

Ut ifra 100 rapporterte og undersøkte medikamenthåndteringsfeil fra 2022, var 70 av tilfellene feil ved intravenøs administrering, legemidler gitt enten som infusjon eller injeksjon (4). Særlig fortynning av legemidler var forbundet med stor risiko for feil i medikamenthåndtering, samt feil innstillinger på infusjonspumper (4).

For høy arbeidsbelastning og svikt i rutine om dobbeltkontroll?

Det er en kjent sak at arbeidsbelastning og krav om effektivitet blant helsepersonell ikke samsvarer med verken ressurser eller tid tilgjengelig. På sengeposter kan en sykepleier ha ansvar for opptil 8-9 pasienter som tun-ansvarlig sykepleier. Marginene er med andre ord ikke på en sengepostsykepleier sin side dersom en av pasientene skulle bli forverret og kreve rask medisinsk behandling og et høyere overvåkningsnivå. I kommunene er det et høyt tidspress om å rekke igjennom lange pasientlister. Det synes å være særlig høyt press i hjemmetjenesten der det er mange ansatte som er ufaglærte eller vikarer, og som i stor grad arbeider selvstendig uten mulighet til å få gjennomført dobbeltkontroll (2). Eldre over 65 år er imidlertid mest utsatt for legemiddelrelaterte feil (2). Samtidig sykelighet og flerbruk av ulike legemidler kan resultere i alvorlige konsekvenser grunnet legemiddelinteraksjoner.

Så, hvor trykker skoen?

• Jobber vi i et system der kravene om effektivitet går på bekostning av pasientsikkerheten?
• Er det nok fokus på medikamentregning i utdanningene?
• Hvilke rutiner har sykehusene og kommunene når det gjelder medikamentregning? Er det krav om oppfriskning hvert år? Skrives det nok avvik ved feil legemiddelhåndtering?

Referanser:

(1) Olsen, L. A. Praktisk medikamentregning – dose – styrke – mengde. 5. utg, 2. oppl; Oslo: Cappelen Damm; 2022.

(2) Dolonen, K. A. 243 alvorlige hendelser knyttet til feilmedisinering ble meldt inn – 89 av disse var fatale. (2025). Tilgjengelig fra: 243 alvorlige hendelser knyttet til feilmedisinering ble meldt inn – 89 av disse var fatale

(3) Dolonen, K. A. & Hauge, N., E.H. Medikamentregning: Nulltoleranse for feil. (2022). Tilgjengelig fra: Medikamentregning: Nulltoleranse for feil

(4) Hernæs, N. Medikamentregning: Hvor går det galt? (2022). Tilgjengelig fra: Medikamentregning: Hvor går det galt?

Skrevet av Julianne Kvernstuen, intensivsykepleier