Hva er feberkramper?

Feberkramper er skremmende, men vanligvis ufarlige, og rammer som regel barn mellom 6 måneder og 6 år. De oppstår ofte ved rask temperaturstigning, og ikke nødvendigvis ved svært høy feber.

Symptomer og kliniske funn

Under en feberkrampe kan barnet miste bevisstheten og få rykninger i armer og ben. Cyanose og endret pustemønster kan også forekomme. Selv om feberkramper i seg selv sjeldent er farlige, bør helsepersonell observere barnet nøye etter et krampeanfall og vurdere behovet for videre medisinsk oppfølging.

Behandling og vurdering

Ved langvarige kramper eller kramper som fører til påvirkning av barnets vitale funksjoner (for eksempel cyanose), bør man understøtte ABC og administrere krampestillende, for eksempel midazolam intramuskulært eller buccalt (Buccolam ®).

Husk differensialdiagnosene

Selv om feberkramper ofte i seg selv er ufarlige, kan den underliggende årsaken være alvorlig. Vurder hvor infeksjonsfokuset er lokalisert, og om barnet har tegn til sepsis. Husk at infeksjon i sentralnervesystemet både kan gi feber og kramper, og derfor er en viktig differensialdiagnose.

Febernedsettende forebygger ikke feberkramper

Visste du at det ikke finnes sikre holdepunkter for at det å gi febernedsettende som paracetamol (Paracet®) reduserer risikoen for å utvikle feberkramper? Det kan likevel være andre gode grunner til å gi paracetamol. For eksempel vil barnet, når det kjenner seg i bedre form, oppleve bedre inntak av væske og/eller næring.

Dosering av paracetamol

• Peroralt: 15 mg/kg inntil 4 ganger i døgnet.
• Rektalt: 20 mg/kg inntil 4 ganger i døgnet.
• Første dose: Kan ved behov være opptil 40 mg/kg.