Vurdering og hjelp til pasienter med angstanfall (panikkanfall)

Bakgrunn: Et intenst angstanfall (panikkanfall) kan medføre kraftige fysiske symptomer: Pasienten hyperventilerer, opplever kvelningsfornemmelse, hjertebank, svimmelhet, prikkende fornemmelser i hender/lepper og sterk dødsangst. For en utenforstående kan anfallet virke dramatisk, men husk at for pasienten kjennes det livstruende selv om det i virkeligheten ikke er farlig. Unngå utsagn som “ta deg sammen” eller “det går over, bare slapp av” – hvis pasienten kunne roe seg på kommando, hadde vedkommende allerede gjort det.

Tilnærming: Det viktigste du kan gjøre er å skape ro og formidle trygghet. Ta et øyeblikk til å få øyekontakt og vis med kroppsspråk at du er der for å hjelpe. Snakk rolig og tydelig, med kortfattede setninger.

Forklaring og støtte: Fortell pasienten hva som skjer, på en faktabasert men empatisk måte. For eksempel: “Pulsen din er høy og det føles ut som om du ikke får puste, men oksygenmetningen din er normal – du får nok luft. Det du opplever er et kraftig angstanfall. Det er veldig ubehagelig, men ikke farlig. Jeg skal hjelpe deg gjennom dette.” En slik forklaring kan redusere katastrofetankene pasienten har om symptomene sine.

Pustekontroll: Hjelp pasienten med å bremse pustingen. Gå gjerne selv foran: “La oss puste sammen. Pust rolig inn mens jeg teller til tre, og så ut på tre. 1-2-3 inn… og 1-2-3 ut.” Tell høyt og i rolig tempo, gjenta til du ser at pasienten får en roligere pusterytme. Unngå å hyperventilere sammen med pasienten; hold deg rolig i pust og tonefall.

Posisjon og miljø: Om mulig, få pasienten til å sette seg ned på en stol eller på gulvet sammen med deg. Å sitte ned kan dempe den akutte panikkfølelsen. Hvis pasienten er for urolig til å sitte i starten, stå rolig ved siden av vedkommende – men unngå å vandre rundt eller gjøre brå bevegelser.

Varighet og tiltak: De fleste panikkanfall når en topp etter noen minutter og avtar i løpet av 10-30 minutter. Vurder om pasienten kan ha nytte av et kort opphold i en trygg setting (legevakt/fastlegekontor) til anfallet går over. Bruk skjønn; unngå unødig sykehusinnleggelse hvis pasienten roer seg med enkle tiltak. Etterpå: informer om at hjelp finnes for angstlidelser (fastlegeoppfølging, samtaleterapi) og oppfordre til å søke videre hjelp for å håndtere underliggende angst.

Blir med på kursene våre! Kursoversikt KLIKK HER