Dyp venetrombose (DVT) etter flytur: Les om Nora (21)

Dyp venetrombose er en blodpropp i en av kroppens dype vener, vanligvis i underekstremitetene. I motsetning til arterielle blodpropper, som oftest skyldes aterosklerose, skyldes venøse blodpropper ofte at blodet blir stående stille i venene, karskade eller et overaktivt koagulasjonssystem. Disse tre faktorene kalles ofte for Virchows triade.

Her er historien om 21 år gamle Nora, som fikk DVT etter en flytur fra Brasil til Norge:
Noen dager etter at Nora har kommet hjem igjen til Norge, merker hun en betydelig hevelse og varme i høyre legg. Hun opplever også en økende smerte som forverrer seg ved gange. Nora oppsøker den lokale legevakten.

Legen finner en Wells score for DVT på 3: Stillesitting under lengre flyreise (1 poeng), ømhet ved palpasjon over det som er det dype venesystemet i leggen (1 poeng), og hevelse av hele beinet (1 poeng). Det er ikke langt fra legevakten til det lokale sykehuset, og Nora blir bedt om å reise dit umiddelbart. Ettersom Wells score er høy nok til direkte bildediagnostikk uten behov for D-dimer testing, gjøres en ultralyd av høyre legg hvor det blir bekreftet en omfattende blodpropp i en dyp vene.

Nora får lavmolekylært heparin (Fragmin®). Hun veier 69 kg, hvilket gir en dose på 7500 E x 2/døgn. Ved lengre reisevei inn til sykehus starter man ofte behandlingen på legevakten dersom det er høy klinisk mistanke om DVT, men merk deg at man da ofte gir en lavere dose før diagnosen er endelig bekreftet. Denne vurderingen gjøres ofte i samråd med indremedisiner/hematolog.

Videre får Nora instrukser om å bruke Apiksaban (Eliquis®) 10 mg x 2 i 7 dager, deretter 5 mg x 2. Behandling med DOAK (direktevirkende antikoagulantia)trenger ingen monitorering og bør vare i 3 måneder eller lengre.

Nora settes opp til en kontrolltime hos hematologen. Det gjøres anamnese med tanke på mulig årsak til utviklingen av DVT, og hun blir blant annet spurt om familiehistorikk på tromboembolisme og symptomer på kreftsykdom. Hun kan fortelle at faren hennes har faktor V Leiden-mutasjon, men hun vet lite om dette da de ikke har hatt kontakt de siste årene. Det gjøres en genetisk testing, og testresultatene viser at Nora er heterozygot for faktor V Leiden-mutasjonen, noe som sannsynligvis bidro til utviklingen av hennes DVT.

Faktor V Leiden-mutasjon er faktisk en av de mest vanlige arvelige risikofaktorene for DVT. Mutasjonen påvirker koagulasjonssystemet ved å gjøre faktor V motstandsdyktig mot inaktivering av aktivert protein C (APC), noe som forlenger koagulasjonsprosessen og øker risikoen for å danne blodpropper.

Nora informeres om hennes genetiske tilstand og risikoen den medfører, spesielt i situasjoner som innebærer langvarig immobilisering som lange flyreiser. Hun rådes til å bruke kompresjonsstrømper på fremtidige flyreiser. Hun fortsetter med oral antikoagulasjonsbehandling og får en oppfølgingstime hos hematologen om noen måneder.

Bli med oss på digitale livekurs og lær mer! Klikk her for kursoversikt

Referanser: 
https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=aJzQgTAz
https://www.legemiddelhandboka.no/T4.6.1.1/Dyp_venetrombose_(DVT)